I sekken på vårskiturer

HVA BØR VÆRE MED I SEKKEN PÅ VÅRSKITURER

Skitur i Monte Rosa

Hva bør være med i sekken på vårskitur?

Min erfaring er at folk flest kanskje ikke tenker så nøye gjennom hva som trengs og hva man kan legge igjen. Dette resulterer ofte i for stor sekk med masse greier som man ikke bruker. Vi er jo på tur for å ha det kjekt, og for meg betyr det blant annet å gå med lett sekk opp og kose meg på ski med en lett sekk ned igjen, derfor er jeg veldig bevist på hva jeg pakker is sekken. Jo tyngre sekken jo mer sliten blir du på tur opp, du bruker mer tid og det er større sjans for at du faller på nedkjøringen med alt det kan medføre av skader.
Nedenfor følger en oversikt over hva jeg mener er nødvendig utstyr å ha med på tur.

Husk at utstyr generelt – og sikkerhetsutstyr spesielt – ikke er mye verdt om du ikke kan å bruke på en hensiktsmessig måte. Og ikke noe utstyr vil noen gang kunne veie opp for mangel på erfaring og kunnskap. Det forebyggende arbeidet som gjøres på turplanleggingen og underveis vil alltid være viktigst i forhold til sikkerheten.
GOD TUR!

PS. Dette er hva jeg har med i sekken når jeg er på tur på privaten, når jeg er på jobb som Tindevegleder har jeg ofte med mer.

Sekken
Har man mulighet bør sekken være en skisekk som har eget rom for skredutstyr og som har gode fester for ski. 25-30liter bør holde for de fleste på dagstur. Skal du ha hjelm nedi sekken må du kanskje opp noen liter. Sekken bør også være ganske enkel å komprimere slik at du får mest mulig vekt nærmest mulig ryggen ved nedkjøringen.

Dette bør alltid være med sekken til den enkelte:

  • Sender/mottager (på kroppen)
  • Spade
  • Søkestang
  • Skibriller/solbriller
  • Kart og kompass
  • Ekstra hansker eller votter
  • Ekstra lue/hals
  • Mat og drikke
  • Varmejakke
  • Feller
  • Hodelykt (i hvert fall midtvinters)

I sekken på vårskiturer

Dette bør være med i gruppa:

  • Ekstra batterier til sender/mottager
  • Enkelt reperasjonsutstyr
  • Førstehjelp
  • 2x5m 5mm tau
  • Skistropper
  • Vindsekk

IMG_2331

I tillegg, bør du ut fra vær og føre, og den aktuelle turen du skal ut på, vurdere om følgende skal med:

  • Hjelm
  • Skarejern
  • Øks og/eller stegjern – om du skal inn i bratt terreng

For skiturer på bre bør dette være minimum av utstyr for hver enkelt:

  • Tau – 25-30meter og det bør være minimum to tau i laget
  • Sele
  • 2-3 skrukarabinere
  • 2-3 vanlige karabinere
  • Isskrue
  • 2 klemknuteslynger
  • 2 120cm båndslynger
  • Cordelette på ca 5 meter
  • Trinse

Utstyr for breferdsel på vårskituren

Haute Route Silvretta

Mine favoritter – Skiturer i Alpene

5 favoritter i Alpene

5 favoritter i Alpene

Jeg får ofte spørsmål om hva som er den fineste skituren i Alpene. Tja, hva skal jeg svare? Det kommer helt ann på hva man ønsker antar jeg. Her er i hvert fall 5 av mine favoritter, men den del info og detaljer som kanskje kan gjøre det enklere for deg å velge tur – enten du skal på egenhånd eller med guide.
God lesing og god tur!

Haute Route – Chamonix-Zermatt

Haute Route - Chamonix til Zermatt

Haute Route – Chamonix til Zermatt

Skituren mellom Chamonix og Zermatt er kanskje verdens mest kjente skitur. Haute Route betyr enkelt og greit høy rute og det er etter hvert mange skiturer med dette navnet, men dette er den originale. Den krysser de vestlige alpene fra vest til øst og går gjennom noen av de mest alpine områdene vi har i Europa. Skituren ble første gang gått i 1911 av et britisk lag.

I dag blir det primært gått to varianter av denne turen – om Verbier eller om Bourg-Saint-Pierre. Sistnevnte blir ofte referert til som den klassiske ruta, mens det i dag er turen om Verbier som er den mest populære av de to. Det er også den fysisk og teknisk enkleste og den som er minst utsatt om man får mye vær og høy skredfare. Den klassiske turen går i mer alpint terreng og når man på Verbier-varianten har de to ”snilleste” dagene har man på denne ruta to av de mest krevende.

Begge turene gjøres normalt på 5-6 dager, men det er mange forskjellige løsninger i forhold til hvordan man gjennomfører turen. Jeg guider Haute Route Chamonix-Zermatt 2-3 ganger hvert år og har guidet begge rutene mange ganger. Samme hvilke av rutene jeg går liker jeg å ha 6 dager til rådighet, da kan vi starte litt pent og bli vant til høyden samtidig som vi har en dag buffer i starten om vær eller føre skulle være problematisk.
Nedenfor ser dere hvordan jeg liker å gjennomføre turen.

Beste sesong: Mars og april
Antall dager: 5-6
Starter fra: Chamonix
Reise: Fly til Geneve, shuttle videre til Chamonix

Ruta om Verbier
Dag 1 – Chamonix til Argentier-hytta
Dag 2 – Argentier hytta til Champex
Dag 3 – Champex – Verbier – Rosa Blanche 3336moh – Prafleuri-hytta
Dag 4 – Prafleuri-hytta til Dix-hytta – og evt. ettermiddagstur til La Luette 3548moh
Dag 5 – Dix-hytta – Pigne d’Arolla 3790moh – Vignettes-hytta
Dag 6 – Vignettes-hytta til Zermatt

Mer info her


 

Silvretta

Haute Route Silvretta

Haute Route Silvretta

Silvretta-massivet ligger øst i Alpene på grensa mellom Østerrike og Sveits og er et av Europas flotteste områder for alpine skiturer. Et skiområde som er meget variert og passer alle, helt fra nybegynner til den erfarne. Hyttene ligner mer på små alpehoteller og her kan man få både tomannsrom og en dusj på mange av hyttene.

Her er det masse alternative ruter å velge mellom hver dag. Man kan legge opp til ganske korte turer, eller lange og krevende. Fjellene er ikke spesielt høye etter alpestandard og dette gjør at man i mindre grad trenger akklimatisering enn det man gjør på mange av de andre hytte-til-hytte turene i Alpene. Her finner vi både spisse tinder og mer snille topper som egner seg godt for skikjøring. Breene er relativt snille og slik ruta nedenfor er lagt opp er veldig mange av nedkjøringene nordvendte, noe som ofte gir god snø. Om vær og føre tilsier det er det ganske uproblematisk å komme seg ned til dalen fra de fleste hyttene.

Beste sesong: Medio februar og ut mars
Antall dager: du bestemmer
Starter fra: Ischgl
Reise: Innsbruck, tog eller shuttle derfra

Forslag til tur – 5 dagers rundtur
Dag 1 – Ischgl til Heidelberger Hûtte
Dag 2 – Heidelberger Hûtte til Jamtal Hütte
Dag 3 – Jamtal Hütte til Wiesbadener Hütte
Dag 4 – Topptur til Piz Buin 3312moh – en natt til på Wiesbadener Hütte
Dag 5 – Wiesbadener Hütte til Galtür (rett ved Ischgel)

Mer info her


 

4000 meters topper i Monte Rosa

Skitur i Monte Rosa

Skitur i Monte Rosa

Monte Rosa er et fjellmassiv på grensen mellom Italia og Sveits – Gressoney og Cervinia er fjellbyene på den Italienske siden, mens Zermatt er det nærmeste stedet om man ønsker å starte fra Sveits. Etter Mont Blanc i Frankrike er Monte Rosa det høyeste fjellmassivet i Alpene og har alle de nest høyeste fjellene etter Mont Blanc. Dufourspitze på 4634moh er det høyeste, mens Signalkuppe 4554 moh – eller Punta Gnifetti på italiensk – er det mest kjente og det 4 høyeste i dette massivet. Området har godt over 20 topper over 4000m og i motsetning til mange av de andre 4000m fjellene i Alpene er det veldig mange av toppene i Monte Rosa som er godt egnet for skiturer. Her er det bare fantasien som setter begrensninger.

Man kan både starte og avslutte turen på begge sider av massivet og verken antall dager, rekkefølge eller hvilke topper man bestiger er gitt. Det eneste som er sikkert er at man ikke bør stikke rett opp på de høyeste toppene den første dagen og at man bør prøve å legge opp turen slik at man får en natt på Monte Rosa hytta. Utover det er det bare å velge og vrake.

Nedenfor er to forslag til oppsett som jeg synes er fine, begge er på 5-6 dager og det ene er litt mer krevende enn det andre. Men her er det også mulig å gjøre turer på 2-4 dager eller flere en 6 dager. Enkelte velger også å ta en dag eller tre i dette området etter å ha gått Haute Route fra Chamonix til Zermatt, da er man ferdig akklimatisert og klar for det meste.

Beste sesong: Medio mars til starten av mai
Antall dager: Du bestemmer
Starter fra: Zermatt
Reise: fly til Geneve eller Zurich, tog videre derfra

Forslag til tur – 5 dager
Dag 1: Allalinhorn 4027moh – overnatting på Britannia hytta
Dag 2: Stralhorn 4190moh – gjennom Adlerpasset og ned til Zermatt
Dag 3: Breithorn 4164moh – ned Schwarztor breen og til Monte Rosa hytta
Dag 4: Ludwigshöhe 4321moh og/eller Vincentpyramide 4215moh – overnatting på Mantova hytta i Italia
Dag 5: Parrotspitze 4432moh og/eller Signalkuppe 4454moh – ned til Zermatt

Forslag til litt mer krevende tur
Dag 1: Allalinhorn 4027moh – overnatting på Britannia hytta
Dag 2: Rimpfischorn 4199moh – overnatting på Britannia hytta
Dag 3: Stralhorn 4190moh – gjennom Adlerpasset og ned til Zermatt
Dag 4: Breithorn 4164moh og Pullox 4092moh (eller Castor 4223moh), ned Schwarztor breen og til Monte Rosa hytta
Dag 5: Dufourspitze 4634moh (og Nordend 4609moh) – ned til Zermatt

Mer info her


 

Gran Paradiso

På toppen av Gran Paradiso

På toppen av Gran Paradiso

Gran Paradiso er både navnet på en av Italias mest kjente nasjonalparker og det høyeste fjellet som utelukkende ligger i Italia. Fjellet er 4061meter høyt og ligger på grensen mellom Aosta i nord og Piemonte i sør. Og det er et aldri så lite (stort) paradis dette.

Det er mange måter å gjøre skiturer på her og flere utgangspunkt å starte fra. Uansett hvordan man legger opp turen bør man legge opp til å avslutte med selve fjelltoppen Gran Paradiso den siste dagen. Det er en topp som egner seg godt for skitur, selv om de siste meterne krevet litt lett klyving. Jeg har gått flere turer her, på alt fra 2 til 5 dager og ender ofte opp her når det er for mye vær andre steder i Alpene. Nedenfor er forslag til to forskjellige opplegg, en 5 dagers tur og en 3 dagers tur med start i Chamonix som passer perfekt for en langhelg.

Beste sesong: Mars og april
Antall dager: Du bestemmer
Starter fra: Aosta dalen
Reise: Fly til Geneve, Torino eller Milano. Leiebil derfra

Forslag til tur – 3 dager
Dag 1: Akklimatiseringstur i Chamonix – kjøre Valle Blanche
Dag 2: Reise til Valsavarenche og oppstigning til Refuge Vittorio Emmanuele 2735m
Dag 3: Bestige Grand Paradiso 4061moh

Forslag til tur – 5 dagers rundtur
Dag 1: Rhemes de Notre Dame til Refuge de Fond
Dag 2: Refuge de Fond – Punta de Galisia 3364moh – Rifugio Chivasso
Dag 3: Rifugio Chivasso – Rifugio Vittorio Emanuele
Dag 4: Rifugio Vittorio Emanuele – Gran Paradiso 4061moh – Pont
Dag 5: Pont – Cima di Entrelor 3430moh – Rhemes de Notre Dame

Mer info her


 

Berner Oberland

Skitur i Berner Oberland

Skitur i Berner Oberland

Berner Oberland betyr høylandet over Bern. Området er preget av store breer og høye alpine fjell, mange av de godt over 4000moh. Her er det også masse muligheter, alt fra krevende, alpine 4000metere, til lavere topper som egner seg godt for ski. De fleste av de høyeste fjellene i området kan man gå på ski ganske høyt på, men man må klatre/klyve litt de siste meterne til toppen.

De spreke og erfarne kan legge opp til å gå 4000m topper nesten hver eneste dag om vær og føre tillater. Forslaget til oppsett nedenfor er mer moderat.

Beste sesong: Medio mars til midten av mai
Antall dager: Du bestemmer
Starter fra: Grindelwald
Reise: Fly til Geneve eller Zurich, tog derfra

Forslag til tur – 5 dagers
Dag 1: Tog til Jungfraujoch – Louwitor 3738moh – overnatting på Konkordia hytta
Dag 2: Fiescherhorn 4048moh til Finsteraarhorn hytta
Dag 3: Dagstur fra Finsteraarhorn hytta (Fieschergrat 3745moh eller Wysnollen 3590moh)
Dag 4: Gruneghorn 3787moh til Hollandia hytta
Dag 5: Abeni Flue 3962moh og ned Lotschental

Klippeklatring høyt over breen på Arete du Diable

Bilder fra sommeren 2015 – kurs og føring

Klippeklatring høyt over breen på Arete du Diable

Klippeklatring høyt over breen på Arete du Diable

Her er sommeren min oppsummert med noen bilder. Stort sett fra jobb, men et par fra egne turer også. Det har vært fine turer og kurs både i Norge og Alpene. Sommeren i Alpene har vært veldig spesiell med ekstrem varme i hele juli og deler av august. Dette førte til at mange ruter og fjell ble farlige. Et eksempel er Mont Blanc. Jeg valgte å si nei en gang hvor planen var Mont Blanc og det var kanskje den vanskeligste enkeltavgjørelsen i hele sommer. Perfekt vær og perfekte forhold på alt bortsett fra 30 meter av Gouter ruta. Mest sannsynlig hadde det gått bra, men jeg ønsket hverken å utsette gjestene eller men selv for den risikoen. Vi dro til Italia og hadde en nydelig dag på Gran Paradiso 4061moh i stedet. Totalt ble det tre turer til toppen av Mont Blanc og fire på Matterhorn i tillegg til mange andre flotte fjell. I Norge er det første sommeren jeg nesten ikke har vært i Romsdalen. Litt trist, men jeg fikk tilsammen over 3 uker i Hurrungane og fikk tilfredsstilt mitt behov for å være litt i Norske fjell også.
I tillegg til all guidingen jeg har gjort har jeg hatt mange førere i sving gjennom firmaet mitt FJELLGUIDE.NO også. Mange turer på Store Skagastølstind, Romsdalshorn, Austadbotntind i tillegg til Mont Blanc.
Takk til alle var med med på å gjøre dette til en flott sommer! Håper neste sommer blir minst like bra. Om du ønsker tur så ikke nøl for lenge med å ta kontakt da 2016 allerede begynner å fylles opp. Her er noe av det vi kan gjøre.

Skagastølsryggen i juni - fortsatt vinter

Picture 1 of 31

Monte Cervino, eller Matterhorn om du vil. Alene på den Italienske toppen på morgenen.

Monte Cervino og Matterhorn på en dag

Monte Cervino, eller Matterhorn om du vil. Alene på den Italienske toppen på morgenen.

Monte Cervino, eller Matterhorn om du vil. Alene på den Italienske toppen på morgenen.

Av og til baller ting på seg for meg og gårdagen er et godt eksempel.

Alpene har de 4 siste ukene vært plaget av en hetebølge. Tipp-topp med sol og varme tenker sikkert de fleste, men det går hardt ut over fjellene. Mange netter har det ikke vært frost selv på 4000. Fjellene er så tørre som jeg aldri har sett de før og breene begynner allerede og se ut som de gjør på tørre år i sen august. Mange av is- og snørutene er allerede blitt isete og/eller farlige og man må være veldig selektiv i valg av ruter. Med noen dager fri mellom jobb hadde jeg masse ting jeg ønsket å gjøre, men pga forholdene måtte jeg legge det meste på vent. Neste uke skal jeg guide Matterhorn fra Italia om vær og føre tillater det, eller Monte Cervino som det da heter. Har aldri klatret fjellet fra den siden før så i mangel på andre ting å gjøre tenkte jeg at en liten rekogniseringstur i forkant var på sin plass.

Matterhorn fra Italia og til Sveits. Og tilbake.

Matterhorn fra Italia og til Sveits. Og tilbake.

Cresta del Leone har normalt ingen snø og isfelt og etter litt finvær viste jeg at det var mulig å gjøre hele turen i ganske lett forttøy, i hvert fall uten stegjern. Og det var omtrent der det begynte å balle på deg. Kanskje jeg skulle ta det som en treningstur og «løpe» fra Cervinia og til toppen og ned igjen? Det hørtes ut som en bra plan. Og etter en tur på Weisshorn 4509m tidligere denne uka så jeg at nordsiden på Matterhorn var helt tørr og at det så ut som om snøfeltet på toppen nesten var borte. Kanskje det kunne være mulig å traversere hele fjellet med ganske lett utstyr også? Jeg sendte noen meldinger til kompiser i Zermatt og fikk vite at det var uproblematiske å gå Hörnli ruta uten stegjern nå. Da var planen lagt. Travers fra Cervinia over Matterhorn og ned til Schwarsee, så tilbake til Cervinia over Farggjoch. Løpesko og lett oppakning.

Jeg kjørte fra Chamonix til Cervinia tidlig torsdag morgen og la i vei. Jeg løp ikke. Gikk fort og småløp noen steder. Etter hvert som jeg kom høyere på fjellet ble det klyving/klatring og det gikk saktere, skulle jo gjøre meg godt kjent med ruta også og jeg gidder ikke ta unødvendig store sjanser i utsatt terreng bare for å være rask. I slikt terreng er det jevnt og kontrollert som gjelder. På toppen var jeg alene og det var helt nydelig. Shorts og en lett vindjakke. Ned igjen til Hörnli hytta gikk det greit, har vært opp og ned her mange ganger og kjenner ruta veldig godt. Men jeg var ganske sjokkert over hvor tørt det var. Jeg har lært meg å aldri stole 100% på folk om hva de sier om forhold så jeg hadde med meg et par lete stegjern som funker på joggesko i sekken, men jeg trengte de virkelig ikke. Kom ned til Hörnli hytta etter 4t45 min og syntes egentlig det hadde gått ganske fint. Jeg kjøpte meg litt vann og begynte å se på returen over passet tilbake til Italia. Den så ganske kjedelig ut. Jeg kikket opp på Matterhorn igjen og …. «Nei, ikke tenk den tanken», men da var det allerede for sent. Jeg gikk noen runder med meg selv. Beina, hodet, kroppen. Været var fint, jeg var sliten, men ikke utslitt og det virket mye mer fristende å ta en tur til over Matterhorn, enn å løpe en kjedelig sti tilbake. Dessuten var jeg jo der i utgangspunktet for å rekognosere ruta fra Italia. Ny plan.

Matterhorn. Tur nr 2.

Matterhorn. Tur nr 2.

Jeg kjøpte en Cola og startet oppover igjen. Å klatre opp til 4500m en gang er en ting, og det føles som et barneskirenn sammenlignet med å gjøre det en gang til. Jeg vet hvor fort «litt sliten» kan gå til «helt sinnsykt sliten» i høyden og jeg var fast bestemt på å snu om jeg ikke følte at bein, armer og hode spilte på lag. Men det gikk helt fint. Samme som på forrige runde, jevnt og kontrollert. Var igjen alene på toppen og fortsatt strålende vær. Shorts og t-skjorte denne gangen. Herregud, hva skjer med klimaet? Returen ble tung for beina. Var skadet i hele fjorhøst og har fortsatt slitt med en legg i vår og sommer så har ikke blitt så mye løping det siste året. Lårene er i hvert fall ikke vant til denne typen belastning. Opp er en ting, det er bevegelser som ligner sykling og det jeg gjør på ski hele vinteren, men å løpe nedover er noe helt annet. Jeg tok det derfor pent og rolig. Kom ned til Cervinia etter 9t20min. 3800 høydemeter og stusslige 18 km skremmer ingen og jeg syntes egentlig det hadde tatt uforholdsmessig lang tid. Men to turer opp mot 4500 meter bidrar ikke til å øke tempo og det er MYE terreng som ble tilbakelagt på Matterhorn. To ganger. Så da var det vel ikke så ille. I hvert fall ikke til å være en impulstur.

Jeg var uheldig å komme ned på den tiden av døgnet da Italienerne hverken er spesielt interessert i å servere mat eller å tjene penger så det ble en stusselig lunch og et uforholdsmessig lavt blodsukker på vei hjem.

To slitne lår og to legger pakket inn for å unngå ny skade.

To slitne lår og to legger pakket inn for å unngå ny skade.

Sikkerhetsutstyr

Utstyr for den alpine skituren

Alpin skitur i Silvretta forrige uke.

Alpin skitur i Silvretta forrige uke. Foto: Nils Nielsen

Sesongen for lengre alpine skiturer fra hytte til hytte er for alvor i gang i Alpene. Jeg har allerede rukket å gå to hytte-til-hytte turer i Silvretta på grensen mellom Sveits og Østerrike. Nå er det straks klart for to Haute Route fra Chamonix til Zermatt, 4000 meters uke i Zermatt/Saas Fee, Høye topper i Monte Rosa massivet og mye annet.

Men hva skal man ha med seg på en slik tur? Hva må man ha med? Og hva kan man trygt legge igjen? Jeg får ofte disse spørsmålene både fra gjester og andre. Siden jeg uansett skulle pakke sekken tenkte jeg at jeg like godt kunne lage et lite innlegg om det. Måtte bare brette klærne litt penere enn normalt 😉

Utstyr vil alltid være en balansegang, alt avhengig av hva man ønsker av komfort og sikkerhet i den ene enden, og lett vekt (også komfort!) og effektivitet i den andre enden. Det vil selvfølgelig være mange individuelle ønsker og behov her, både for fjellførere og for folk som er på tur på egenhånd, men her er en oversikt over hva jeg har med meg når jeg er på tur med gjester. Dette utstyret fungerer stort sett alltid for meg når jeg jobber som guide, samme hvilke tur jeg skal på. Selvfølgelig vil det være individuelle tilpassinger ut fra temperaturer, vær og forhold.
Når jeg drar på tur på egenhånd er lista som oftest vesentlig kortere.

Advarsel!
Jeg har mine samarbeidspartnere på utstyr og utstyret mitt bærer selvfølgelig preg av dette. Men på en annen side, jeg er en profesjonell yrkesutøver og dette er verktøyene mine, derfor bruker jeg kun utstyr som jeg er veldig godt fornøyd med. Hvis jeg ikke er fornøyd kjøper jeg heller fra andre leverandører.

Her er mitt komplette utstyr for alpine skiturer fra hytte til hytte i Alpene:

Skiutstyr:

Skiutstyr

  • Ski: Fischer Transalp 80 eller Fischer Ranger 90 (neste vinters modell som er vesentlig endret fra årets).  Jeg bruker Transalp på lettere turer, f.eks 400om topper og Ranger 90 på mer klassiske turer hvor kjøringen er viktigere.
  • Feller: Fischer – velg feller av ren mohair eller med en blanding mellom mohair og nylon.
  • Bindinger: Fischer Speed Light (neste vinters modell). Tech-bindinger er det eneste som gjelder!
  • Skarejern: Dynafit som passer til aktuelle bindinger og ski
  • Skisko: Dynafit TLT6 Performance CR. Det viktigste når man velger sko er passform. Husk at de fleste sko kan blokkes og tilpasses foten din. Jeg har prøvd VELDIG mange skisko og TLT6 er det eneste aktuelle. De er mer enn stive nok og de har et gåutslag som ingen andre sko i samme kategori kan matche.
  • Staver: Swix Sonic R1.
  • Annet: Swix F4 og en vanlig glider for å unngå kladder på fellene ved våte forhold, f.eks Swix CH8.

Sikkerhetsutstyr:

Sikkerhetsutstyr

  • Stegjern: Grivel Haute Route, stål i fremre del og aliminium bak og med en binding spesialtilpasset skisko. Lett og bra.
  • Isøks: Black Diamond Venom. Bruker av og til en lettere, men Venom er et verktøy som fungere når man faktisk trenger øks.
  • Sele: Black Diamond Couloir. Praktisk alpin-sele som jeg kan ta av og på selv med ski.
  • På selen: 1-2 isskruer, 3-4 skrukarabinere, taubrems, 3-4 vanlige karabinere, 1 60cm slynge, 2 120cm slynger, noen meter 6mm tau, 2 klemknuteslynger og Petzl Micro Traxtion. Noen kiler og kamsikringer om turen krever det.
  • Tau: 20-60m tau, minimum halvtauskvalitet.

Noen lurer kanskje på hvorfor jeg har med sikringsmidler for is og evt for klippe, men ikke for snø. Det er jo strengt tatt det som kanskje trengs, spesielt når man ferdes på snødekt bre. Men svaret er enkelt, jeg har ski, spade, øks, sekk og diverse annet som kan brukes som snøsikringsmidel.

Og hjelm? -Nei, jeg har ikke med hjelm. Kan jeg rettferdiggjøre det? – Nei, det kan jeg sikkert ikke, men jeg legger den igjen allikevel. Det er et personlig valg. Jeg argumentere ikke for at andre skal legge den igjen, det er opp hver enkelt.

Klær:

Klær for den alpine skituren

  • Hansker: Haglöfs Grym, Haglöfs Rando og en tynn ullhanske til å bruke som innerhanske når det er ekstra kaldt.
  • Pannebånd med liten solskjerm og en lue
  • Ullhals

Andre ting som brukes stort sett hver dag:

IMG_0289

I sekken:

I sekken

Sekken jeg bruker er forøvrig en Haglöfs Skrå 35L (kommer neste år). Har også gått den klassiske Haute Route fra Chamonix til Zermatt med Haglöfs Skrå 26L, men det er kjekt med litt mer plass.

  • Vindsekk
  • 1.hjelpsett, smertestillende og sportstape.
  • 8-10 meter med tynt (4-5mm) tau for å kunne bygge skikjelke ved skade.
  • Godt utstyrt reparasjonssett – div trinser, ståltråd, skruer til bindinger, tynt tau, lighter, strips osv.
  • Multitool
  • Skrutrekker med div. bits
  • Telefon, øreplugger og lader
  • VHS-radio for å kunne tilkalle redning
  • Ekstra sender/mottaker (har alltid med det på jobb)
  • Ekstra batterier både for sender/mottaker og hodelykt
  • En super-liten kikkert fra Zeiss
  • Kredittkort og penger i aktuell valutta. Cash is king på mange av hyttene.
  • Pass, Europeisk helsetrygdkort E111 og bevis for reise- og redningsforsikring
  • Toalettsaker og antibac
  • Ørepropper
  • Silkelakenpose
  • Kindel lesebrett med godt utvalg av bøker

Det var det,

God tur!

Liv Sansoz kjører fin snø i Le Tour i går.

Det er motgang man lærer av!

Liv Sansoz kjører fin snø i Le Tour i går.

Liv Sansoz kjører fin snø i Le Tour i går.

En kjapp oppsummering av høsten og vinteren så langt

Det er lenge siden siste innlegg her så tenkte det var på tide med en liten oppdatering. Høst og tidlig vinter skulle for meg være trening, trening, trening også noen konkurranser i ski alpinisme. Mitt store mål for sesongen av VM som går i Verbier 6.-12. feb, altså neste uke. Men ting gikk ikke helt etter planen. I sommer trente jeg ikke mye, men alle «testløp» jeg gjorde tilsa at formen var bedre enn den hadde vært noen gang. Og jeg var motivert og gira når jeg endelig var ferdig med all jobbingen. Litt for motivert kanskje…. I starten av september ble jeg skadet i leggen, det viste seg å være en rift i leggmuskelen. Ingen stor krise for folk flest, men det betydde at jeg stort sett ikke kunne trene skikkelig i en lang periode. Jeg kunne sykle, noe jeg gjorde litt av helt til jeg tryna og slo skuldra kraftig. Når skuldra ble bra igjen og jeg kunne begynne å sykle litt igjen tryna jeg igjen og ødela håndleddet. Jaja, det ble flere turer på røntgen, det var ultralyder, fysioterapeuter, osteopater, napropater og diverse leger. Og sykt mye tålmodighet, men trening ble det ikke. Det mest frustrerende var å se alle de fine dagene passere gjennom kjøkkenvinduet. Men både ben og armer skadet var det ikke så mye jeg fikk gjort.

Rundt juletider begynte ting å bli bra og jeg kunne begynne å trene litt igjen. (Vel det er først nå den siste uka at jeg har kunne gjøre dagligdagse ting uten smerte i håndleddet.) Treninga gikk uansett overraskende bra når jeg kom i gang og jeg var deltok på de første WC rennene i skialpinisme i Frankrike. Det gikk tålig bra selv om jeg kjente at jeg var LANGT unna noen toppform. Planen var så og stå over neste WC i Andorra for å være i Chamonix, og litt i høyden, og trene mye. For så å slippe opp rundt disse tider og gå fort i VM. Rett etter WC i Frankrike ble det forkjølelse, fikk influensa og jeg vet ikke hva. Det var i hvert fall 14 dager uten trening, men med mye antibiotika og mer tålmodighet. Ingen trening, ingen høyde og ingen bra oppkjøring.

På bakgrunn av resultater i WC ble jeg faktisk tatt ut til VM, og burde sikkert være strålende fornøyd med det. Tja, jeg synes rett og slett ikke at jeg ikke hadde noe i VM og gjøre selv om jeg er ganske siker på at jeg ikke ville gjort det så ille sammenlignet med de andre Norske. Lars Erik Skjervheim har tatt et stort skritt i år og ville helt sikkert vært laaaang foran meg. Uansett, jeg takket nei. Jeg er så langt unna å der jeg ønsket å være formmessig og da er det heller andre ting jeg vil holde på med. Dårlig? Slapt? Jeg vet ikke. Men jeg vet at jeg er godt fornøyd med det valget. Nå har jeg satt meg noen andre mål for vinteren og våren som innebærer høydemeter.

Det har jo endelig blitt skikkelig vinter i Alpene også og i går var en typisk dag slik jeg liker det. Heisbasert pudderkjøring på formiddagen også 2000høydemeter trening på ettermiddagen. Føles faktisk helt topp og ikke måtte ligge inne å se på all den snøen fordi jeg må lade opp til VM.

Det kommer flere sjanser, både for det ene og det andre. Nå skal jeg guide litt og bare gjøre akkurat det jeg har lyst til. Det kommer til å innebære mye ski – både breie og smale – oppover og nedover.

Vedlagt er noen bilder fra tidligere i vinter  – og fra sol og pudder i går.
Ha en fortsatt fin vinter. Det skal i hvert fall jeg ha!

PS. Noen har kommentert at de synes det var imponerende og raust av meg å overlate VM plassen til noen andre. Jeg overlot den ikke til noen andre. For meg handlet det kun om at jeg ikke syntes jeg selv var god nok ut fra hva jeg ønsket. Det handlet ikke om å gi plassen til noen andre, det ble bare et resultat av mitt valg. Så da vet dere det 😉

Slik er det vel med det meste

Høsten og vinteren kjapt oppsummert, men slik er det vel kanskje med det meste

 

Treningsdag +++ Gjør det jeg burde gjort i september, oktober og november

Treningsdag +++ – Gjør det jeg burde gjort i september, oktober og november

Undertegnede på en skitur i høyden. Før all snøen kom. Foto: Liv Sansoz

Undertegnede på en skitur i høyden. Før all snøen kom. Foto: Liv Sansoz

Ned fra Aiguille du Midi på årets først Vallee Blanche

Ned fra Aiguille du Midi på årets først Vallee Blanche

Av og til blir dette utstyret rett og slett for lite

Av og til blir dette utstyret rett og slett for lite

 

Sydpilaren på Klauva

Fandens hekletøy og boltene på Klauva

Sydpilaren på Klauva

Sydpilaren på Klauva

OM KOMPRESSORRUTA PÅ KLAUVA OG BOLTING GENERELT

Jeg hadde egentlig ikke tenkt til å bidra i denne diskusjonen, men jeg verdsetter den sporløse klatringen og fjellene i Romsdalen alt for høyt til at jeg kan la dette passere i stillhet. For i høst ble det blitt satt 34(!!) borrebolter på den flotte sydpilaren på Klauva i Isfjorden i Romsdalen. Her er mine synspunkter på bolting generelt og denne saken spesielt. Vårt ego forteller oss det vi selv ønsker å høre, har Mark Twight sagt.

Denne debatten har pågått en god stund i diverse fora, først og fremst på u-sosiale medier. Dette bør kanskje leses i lys av de diskusjonene. Og siden det ble påstått at denne debatten var overopphetet før den i det hele tatt hadde begynt, skal jeg prøve å være saklig og ikke si rett ut hva jeg mener, om overgrepet på det de de som boltet selv beskriver som «en skjult juvel». I stedet skal jeg si at jeg synes det er hodeløst, respektløst og historieløst og at jeg håper boltene blir fjernet.

Eiliv Ruud på en av flere nye ruter gått i sydsiden av Klauva-massivet i desember 2007

Eiliv Ruud på en av flere nye ruter gått i sydsiden av Klauva-massivet i desember 2007

Ja, Klauva er en skjult juvel, et av de få stedene du kan stikke på tur og nyte fantastisk naturlig klatring, langt borte fra vei og tilrettelegging. Og du har uflaks om du møter andre der.  At lokale, oppegående klatrere, som har vært en aktiv del av miljøet lengre en jeg har levd, kan ødelegge denne lille perlen, er for meg helt ufattelig. Det er så hodeløst at jeg ikke har ord. Å sette 34(!!!) bolter, tett inneklemt mellom eksisterende ruter, på en av de fjellformasjonene som har høyest kvalitet i Romsdalen må være et av de største «inngrepene» i norsk fjellklatrehistorie. Og når det påstås at ruta ble gått i «ren tradstil» sier det en del om virkelighetsoppfatning til de det angår.

Man kan gjemme seg bak pompøse rutenavn, argumenter for økt sikkerhet og at man legger til rette for andre klatrere, men jeg kjøper det ikke.

For dette er ikke noe annet enn respektløst og egoistisk. Respektløst ovenfor alle som er glad i den sporløse klatringen, respektløst ovenfor alle som er glade i Klauva og respektløst ovenfor alle som ikke har fått klatret der enda.
Å etablere boltede ruter og rappellruter til fjells, er som mange andre har påpekt, ikke nødvendigvis noe argument for sikkerhet. Heller motsatt. Det fører bare til at uerfarne klatrere som kanskje ikke har nødvendig erfaring begir seg ut på tur over evne. Klatring handler ikke om tilrettelegging! Klatring handler om eventyr, om å gå inn i det ukjente og ut av komfortsonen. Klatring skal ikke nødvendigvis være synonymt med sikkerhet. Jeg sier ikke at klatring ikke skal være sikkert, vi streber jo nettopp etter det hele tiden, men vi oppnår det ikke gjennom å «tilrettelegge» for de uerfarne på denne måten. Vi oppnår det gjennom å klatre taulengde etter taulengde og opparbeide oss erfaring og godt håndverk over tid. Først da kan vi stikke fjells. Og siden flere generasjoner av klatrere har klart seg fint uten noe rapellrute på Klauva så jeg ser ikke behovet nå heller.

Jeg synes rutenavnet topper det hele. Hans Christian Doseth er kanskje den beste norske klatreren gjennom tidene og har vært et forbilde for meg og mange andre i alle år. Generasjoner av klatrere har sett opp til han og gjør det fortsatt. At et så grovt overtramp på alt som har med god stil og klatreetikk skal være hans minnerute, synes jeg bare er trist.

Det kommer aldri til å bli full enighet om bolting i fjellet i Norge, men jeg tør påstå at det i dag er en ganske så unison oppfatning om at vi ikke bolter opp lange ruter til fjells. Jeg er motstander av bolting i fjellet, men jeg ser allikevel forskjellen på en bolt eller to og det å endre hele karakteren på sydpillaren på Klauva slik denne ruta gjør. Og kall meg gjerne en hykler, men det er ikke så svart/hvitt at man ikke kan bruke en bolt her eller der selv om man er motstander av lange boltede ruter i fjellet. Akkurat som det har blitt trekt frem at klatrerne i gamledager stod for andre holdninger enn de gjør i dag, de lenket seg fast og demonstrerte mot vassdragsutbygging, men det var ikke sånn at de ikke brukte elektrisitet allikevel.
Hvis vi ser på hva slags ruter som allerede er etablert her til lands, burde det gi et tydelig bilde av hva som har vært fokus til nå og hva slags verdier norske klatrere har hatt. Kompressorruta på Klauva er så langt på siden av alt det etablerte, at jeg mener at den ikke har livets rett.

Fortsatt Klauva i desember 2007. På et lite eventyr, ut i det ukjente og UBERØRTE!

Fortsatt Klauva i desember 2007. På et lite eventyr, ut i det ukjente og UBERØRTE!

Jeg er kanskje konservativ og mange kan sikkert tenke at slike holdninger hindrer utvikling i klatresporten, men gjør det egentlig det? Jeg tør påstå at det er helt motsatt – bolting er IKKE noe som driver klatringen frem, bolting er en snarvei som hindrer utvikling! Og dette handler ikke bare om boltene på Klauva. Det handler om hvordan vi ønsker at klatringen i fjellet skal være i fremtiden, og hva slags syn vi ønsker at unge klatrere skal ha på stil og etikk. Å la etableringen av denne ruta passere i stillhet, ville kutte hånda av det de aller fleste norske fjellklatrere har stått for i generasjoner i forhold til bolting til fjells.  Og ser man på hva NTK har sagt tidligere  og hva de har sagt nå i etterkant, hva NKF og Romsdal tindegruppe sier, så blir det enda klarere.
Jeg håper Klauva og andre skjulte perler, kan få fortsette å være det, for oss, og for mange generasjoner av nye fjellklatrere!

Og den avstemmingen som magasinet Klatring har kjørt i etterkant angående denne saken og bolting generelt, velger jeg å ikke forholde meg til. Skal et lite utvalg av dagens internettklatrere få legge lista for hva som er greit å gjøre i norske fjell i fremtiden? Denne saken handler mest av alt om de, i fare for å gjenta meg selv, 34!!!! borreboleten på Klauva, og jeg vil tro at de færreste av de som har svar på denne undersøkelsen har vært der og vet hva dette handler om. Jeg har for eksempel ikke gitt min mening der, selv om jeg er aldri så mye i mot.

Nei, jeg får si som min navnebror; det er for sent å være pessimist nå – IKKE SLIPP TAKET!

Ikke alle har så gode forutsetninger for løpeturen, men ta med stavene alikevel.

Tips og trening før vinterens skiturer

NOEN TIPS FOR DEG SOM VIL HA EN BEDRE OPPLEVELSE PÅ SKITURENE I VINTER

Det nærmer seg. Bildet er fra Sogn.

Det nærmer seg. Bildet er fra Sogn.

Det nærmer seg vinter, snø og skiturer i fjellet og mange spør meg hvordan de bør forberede seg nå i forkant av skisesongen.
Samme hvilke nivå du er på vil du ha mye igjen for å øke dine fysiske forutsettninger og «trene» litt mer spesifikt. Dette vil gi mer overskudd og glede, eller fart om man vil, både oppover og nedover. For husk, når vi er på toppen, da skal beina føles lette, for det er da morroa virkelig begynner.
Nedenfor følger noen enkle råd for mannen i gata, han som holder seg i god form gjennom normal trening og som ønsker en bedre opplevelse både oppover og nedover til vinteren. Dette alene er kanskje ikke nok, men det er ment som et supplement til annen trening.

Beina og pusten er det viktigste
Å gå lange motbakker, slik vi gjør på de alpine skiturene, er og blir en aktivitet hvor kondisjon er vesentlig. Forhåpentligvis har du fått noen lengre fjellturer/løpeturer i løpet av sommeren og høsten. Det er ikke bare superrelevant, men det er også den mest motiverende «treningen» du kan gjøre. Tar du med seg staver på disse turene får du ikke bare avlastet beina litt, men du får også aktivisert større deler av kroppen og både hjerte og pusten jobber mer. På lengre løpeturer er det ofte for tungt å løpe i alle motbakkene, da kan du gå og bruke stavene aktivt i stedet.
I tillegg til å være snilt på kroppen er sykkel både morsom og god trening, men nå begynner det å bli i seneste laget for det. Når det blir vinter er langrenn noe av det flotteste og den beste treningen du kan gjøre.

Gå motbakker
Mer spesifikt. Stikk til f.eks Wyller, eller en hvilke som helst bakke med litt lengde på, og gå noen runder der. Gå med staver og gjerne med sekk og småløp ned igjen. Løpinga ned igjen er god styrketrening på beina og relevant for nedturen på ski. Du kan ha med sekk og fylle den med noen liter vann eller stein som du tar ut på toppen slik at du slipper å løpe ned igjen med det. Har du mer enn nok med å gå ned igjen så gjør du det, ikke prøv å løp.
Gå én runde. To runder. Eller kanskje tre runder. Gjør så mange som passer deg. Litt trening er uansett mye bedre enn ingen trening.

Ikke alle har så gode forutsetninger for løpeturen, men ta med stavene alikevel.

Ikke alle har så gode forutsetninger for løpeturen, men ta med stavene alikevel.

Gå jevnt
Ta tiden opp (og ned) og sammenligne fra gang til gang og prøv å gå så jevnt som mulig hele bakken opp. Om du går flere runder bør du prøve å gå like fort alle rundene, evt raskest på den siste. Veldig mange er dårlige på å gå jevnt på lengre turer på fjellet, dvs at de går alt for fort fra start og «får det» etter hvert. En av mine viktigste oppgaver som fjellfører, spesielt når vi er høyt i Alpene, er å være brems på starten av turen. Brenner du alt kruttet fra start så får de trøbbel senere på turen. Du må gjerne trene med relativt høy intensitet, men det er også en treningssak å gå rolig, husk det når snøen kommer også.
Selv kommer jeg kommer ALDRI til å glemme da jeg som 20 år gammel, supersprek langrennsløper, men helt fersk i fjellet, ble fragått av to eldre damer. de gikk mye saktere enn oss, men de var før oss på toppen fordi vi måtte stoppe hele tiden. Gå sakte for å gå fort!

Bli terrenggående
Det er noe veldig annet å gå på preparerte løype i f.eks Wyller, enn å skulle krysse seg opp bratt krattskog på varierende snø. Wyller, og lignende steder er fint for å bygge utholdenhet og trene relevant muskulatur, men det gir deg ikke teknikken du trenger for å ferdes i fjellet, hverken oppover eller nedover. Og det stiller heller ikke samme krav til stabiliserende muskulatur som du trenger for å gå i terrenget. Derfor: all trening, hele året, som kan gjøres i terrenget, er mye, mye bedre enn å gjøre det på «flat» asfalt eller grus.

Husk sekken
Jeg sier ikke at du skal gjøre all trening med sekk, for det skal du ikke. Men om du aldri trener med sekk vil sekken både føles veldig tung og i veien når du kjører ned fra Grands Montets på den første dagen på Haute Route. Er hovedmålet for vinteren en tur over flere dager så bør du gå noen av dagsturene med tilsvarende vekt i sekken. Du kan kjøre noen runder heisbasert med litt ekstra vekt også. Det skjer mye med tyngdepunktet og balansen når du får på deg 10kg på ryggen, og du skal være en veldig god skikjører for å være upåvirket av det.

Tilslutt skal jeg gi svar på tusenkronersspørsmålet – den beste treningen du kan gjøre for å gå alpine skiturer er……å gå alpine skiturer.

Dette som kommer nå er ikke ment som reklame, men rett og slett som et godt råd som jeg tror veldig mange vil ha mye igjen for. Jeg og mange andre fjellførere i Norge arrangerer såkalte toppturkurs ;), men toppturkurs er ikke bare for den som er helt nybegynner. Veldig, veldig mange vil ha kjempeutbytte av å leie seg en fjellfører en dag eller to tidlig på sesongen. Ikke bare vil du lære om skred og generell sikkerhet i fjellet, men du vil få masse tips og triks på alt fra utstyr til teknikk oppover og nedover. Selv om de fleste kanskje ikke innser det så er det veldig mye å tjene på å forbedre arbeidsøkonomien. Jeg har tilogmed holdt slike teknikkkurs en effektiv ettermiddag i nærheten av et heisanlegg som forberedelse for Haute Route. Som sagt, jeg tror veldig mange ville hatt mye igjen for det.
God trening og god tur!

Flere tips for bedre opplevelser og mer effektive turer kommer.

På Nadelgrat, Weisshorn bak

Sommer 2014 i bilder – Guiding og kurs i Norge og Alpene

På Nadelgrat, Weisshorn bakSnø, vind, sol og noen fantastiske fjellturer.
Sommeren min var preget av mye dårlig vær. Det høres kanskje rart ut siden det skrytes av den beste sommeren i Norge på 100 år. Jeg var mesteparten av sommeren i Alpene, der har det vært noe helt annet. Frankrike hadde visst sin våteste juli siden de begynte å måle nedbør. I fjellet har det snødd og snødd og snødd. Og når det ikke har snødd har det stort sett blåst. Nå høres jeg sikkert negativ ut, men det har i hvert fall opplevdes sånn når man har sittet i dalen og prøvd å legge planer sammen med gjester som ønsker å klatre høye fjell. Det positive med all den snøen var at det ble veldig gode forhold på de alpine turene når først sola kom og vinden ga seg, i hvert fall om man liker sånt. Jeg synes det er fantastisk å være til fjells på alpine ruter med blanding av klippe, snø og is, så jeg hadde noen av de mine flotteste turer som fjellfører innimellom alt været. Så da kan jeg ikke klage likevel. Har vært på Mont Blanc et par ganger og mange av de krevende og spektakulære 4000meter-toppene i Wallis og masse, masse mer. Uansett, her er sommeren min kjapt oppsummert i noen bilder.

 

Romsdalen og Trollveggen

Picture 1 of 24

 

Ny nettside

VOILÀ – Ny nettside!

Ny nettsideDette er først ledd i omstruktureringen av meg selv.
Nettsiden skal være en presentasjon av meg og hva jeg holder på med, både på jobb og hva jeg finner på utenom. Idrett og sånn.

Blog’en blir nok ikke oppdatert daglig, ikke ukentlig heller, men jeg lover fine bilder og kanskje noe som er lesbart av og til. Når jeg får ånden over meg. Data er ikke min aller størst favoritt.

I mellomtiden kan dere følge meg på Facebook og Instagram, der oppdatterer jeg stadig vekk.
Ha en fin høst så lenge og snart er det vinter :)